Kuppet i Tunesien truer demokratiet og landets uafhængighed

Statskuppet i Tunisia er illevarslende for landets demokrati og uavhengighet. Det er tegn på at imperialistiske land og regionale stormakter visste hva som var i gjære da president Kaïs Saïd avsatte regjeringa og suspenderte parlamentet den 25. juli.

af Revolusjon, Norge

De militære er igjen på plass i gatene i Tunis. Bildet er fra 2015.
De militære er igjen på plass i gatene i Tunis etter presidentens statskupp. Bildet er fra 2015.

Det tunisiske arbeiderpartiet har lenge advart mot faren for statskupp og en tilbakevending til det autoritære regimet som folket gjorde opprør mot i 2011. Arbeiderpartiet, som er medlem av Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (CIPOML), spilte en framtredende rolle i den tunisiske revolusjonen etter mange års illegal virksomhet under diktaturet.

Partiet fordømmer statskuppet på tross av at presidenten gir inntrykk av at han tar grep i et land der det råder politisk kaos, massearbeidsløshet og en av verdens høyeste koronadødsrater som følge av mangel på vaksiner og et helsevesen som har brutt fullstendig sammen. Folkelige protester har pågått i månedsvis.

Les resolusjonen fra CIPOMLs siste plenumsmøte: Vi støtter folkets kamp i Tunisia

På overflaten retter kuppet seg også mot Det muslimske brorskapets parti Ennahdha, en islamistisk bevegelse som har betydelig oppslutning i deler av landet. Partiet har hatt sterke posisjoner i parlament og regjering og har vært en alvorlig hindring for landets progressive utvikling og uavhengighet. Mediekonsernet Al Jazeera, styrt og finansiert av Brorskapets hovedbase Qatar, har sterkt bidratt til å sikre Ennadha innflytelse.

Republikkens dag

Datoen 25. juli er republikkens festdag i Tunisia. I juli 1957 bestemte den konstituerende forsamlingen, som ble valgt et år tidligere for å utarbeide en grunnlov for det nylig uavhengige landet, å avsette den regjerende kongen, Mohamed Lamine Bey. Siden da har Tunisia hvert år feiret det som er kjent som republikkens dag.

På samme dato i 2013, ble parlamentsmedlemmet Mohamed Brahmi, som nettopp hadde sluttet seg til Folkefronten, myrdet foran sitt hjem av islamske terrorister (det andre drapet etter attentatet på Chokri Bellaid, lederen av Folkefronten). Drapet framprovoserte et folkelig opprør og en sit-in foran parlamentsbygningen. Demonstrantene krevde oppløsning av den konstituerende forsamlingen (med et islamistisk flertall etter valget to år tidligere) og avgangen til regjeringa ledet av en statsminister fra det «moderate» islamistiske partiet Ennahdha.

Etter tre måneder med sit-in vant demonstrantene fram. Ei ny regjering fikk som hovedrolle å forberede valget i 2014.

25. juli har også blitt martyrenes dag og har blitt feiret av de demokratiske kreftene i landet.

I år ble feiringa snudd på hodet. På bakgrunn av den råtne politiske situasjonen og striden mellom republikkens president Kaïs Saïd (uten særlige privilegier i henhold til grunnloven) på den ene siden, og statsministeren og lederen av nasjonalforsamlingen på den andre, ble det via anonyme oppfordringer på nettet mobilisert til samlinger foran parlamentsbygningen i Tunis og foran hovedkvarteret til de regionale myndighetene i andre deler av landet. Disse oppfordringene ble ofte ledsaget av reaksjonære eller til og med fascistiske proklamasjoner, som oppløsning av alle politiske partier og fagforeninger, oppfordringer til hæren om å gripe makta, suspensjon av grunnloven, etc.

Demonstrasjoner ble organisert i flere byer som samlet noen få dusin her, noen få hundre der (spesielt i Tunis, Sousse og Sfax). Slagordene fordømte regjeringa og parlamentet, men ikke presidenten. Han ble isteden bedt om å oppløse parlamentet og regjeringen.

Ved å gjennomføre sitt statskupp den kvelden, hevdet presidenten å imøtekomme et folkelig krav. Men handlingen bekrefter at det var hans tilhengere som sto bak organiseringa av denne bevegelsen, med sikte på å oppnå dette resultatet.

I forkant av kuppet frarådet USAs ambassade i Tunis amerikanske statsborgere å reise til Tunisia

Mye tyder på at utenlandske krefter var klar over hva som skulle skje. Siden den tiende juli har den amerikanske ambassaden i Tunis frarådd amerikanske borgere å reise til Tunisia mellom 25. juli og 3. august. Den libyske ambassaden har på sin side vært aktiv for å repatriere libyske statsborgere som besøker Tunisia.

Presserende behov for radikal endring

Parti des travailleurs TunisieI en kunngjøring sier Tunisias arbeiderparti at presidentens uttalelser og oppfordringer til hæren er et flagrant brudd på grunnloven og bestemmelsene i artikkel 80. Disse antidemokratiske tiltakene i en kritisk situasjon for landet øker risikoen for å skli inn i en spiral av vold og terrorisme, mener Arbeiderpartiet.

«Det tunisiske folket har presserende behov for radikal endring, for å trekke landet ut av den generelle og dype krisa, som følge av de reaksjonære valgene det siste tiåret. Tunisias arbeiderparti fornyer sin oppfordring om å styrte systemet som helhet: regjering, presidentskap og parlament. Dette krever først å peke ut de ansvarlige, spesielt Ennahdha som har dratt landet inn i en økonomisk katastrofe, forverret gjeldssituasjonen og gjort landet mer avhengig. Ennahdha har også fremmet korrupsjon, terrorisme og politiske drap, og har undergravd søylene i det tunisiske samfunnet.»

Arbeiderpartiet understreker at endringene folket ønsker ikke kan oppnås ved støtte til statskuppet til Kaïs Saïd eller til en hvilken som helst allianse med bevegelsen Ennahdha. Bare det tunisiske folket er i stand til å få til disse forandringene, med sikte på å bygge et folkedemokrati hvor makta ligger hos folket. Det vil være basert på respekt for landets suverenitet over landets rikdommer og politiske beslutninger, på rettferdighet og sosial likestilling mellom innbyggerne.

Partiet oppfordrer i sin uttalelse folket om å uttrykke seg fredelig og være på vakt mot maktfraksjoner som er knytta opp til det gamle regimet (dvs. diktatoren Ben Ali), smuglermafiaene og interessene til regionale eller internasjonale stormakter. Faren for å vende tilbake til et autokratisk regime som det tunisierne gjorde opprør mot, må avverges.


Dette er en artikel fra KPnet. Se flere artikler og følg med på
KPNET.DK – NYHEDER HVOR DER KÆMPES – eller på FACEBOOK
Udgives af APK – Arbejderpartiet Kommunisterne